Skilsmisse og samlivsbrudd

SKILSMISSE- OG SAMLIVSBRUDD

Borgenadvokat.no

Skilsmisse- og samlivsbrudd


Ved skilsmisse eller samlivsbrudd kan det ofte oppstå anspente situasjoner, krevende samarbeidsklima og faktisk uenighet relevant for det økonomiske oppgjøret. Hvem eier bilen? Hva med huset? Må jeg dele arven jeg fikk i fjor? Hva meg gjelda mi? Hva med pengene jeg lånte den andre? 


Noen problemstillinger kan være relativt enkle, andre mer krevende. Dersom partene i tillegg har felles barn, vil ofte steile fronter kunne vise seg å være startskuddet for saker som blir en belastning for barna


Det kan oppstå problemstillinger hvor du har loven på din side, men som likevel representerer en urimelighet ovenfor den andre og vica versa. 


Advokat Borgen har spesialisert seg i det økonomiske oppgjøret etter endt samliv (særskilt skjevdeling av felleseie), og med omfattende erfaring i saker etter ekteskapsloven såvell som barneloven har det gitt en helhetlig forståelse av hvordan slike saker bør og kan løses. Både materielle og immaterielle verdier bør tas i betraktning og strategien vurderes deretter.

 

    



Særlig om skiftesaker


Slike saker kan for den som har inntekt og formue under fastsatte grenser gi rett til fri rettshjelp i form av rettsråd (bistand utenfor sakførsel). Les mer om fri retthjelp her.


Det kan unntaksvis være mulig å få innvilget at det offentlige dekker også sakførsel i slike saker.

Advokat Borgen kan også etter nærmere avtale og etter en konkret vurdering i den enkelte sak vurdere såkalt no cure, no pay oppdrag.  

LITT INFO

Formuesordninger


Dersom ektefeller ikke har inngått særskilt avtale om formuesordningen (avtale om helt eller delvis særeie), vil utgangspunktet være at ektefellene har felleseie. Felleseie er ikke det samme som sameie, og her tråkker selv en del advokater feil. Felleseie er rett og slett en betegnelse for hvilke rettsvirkninger det innebærer at noe er felleseie og ikke det motsatte; særeie.


Begrepene har således ingen betydning før ved et eventuelt samlivsbrudd.

Felleseie

Felleseie er betegnelsen på ekteskapslovens (Lov av 4. juli 1991 nr. 47) normalordning for formuesordningen mellom ektefeller. Det er den formuen som skal deles mellom ektefellene når ekteskapet opphører ved skilsmisse/separasjon eller død.


Felleseie betyr ikke det samme som sameie.


Ekteskapet medfører ingen endringer med hensyn til hva ektefellene eier. Et formuesobjekt kan således være eiet fullt ut av den ene ektefellen og likevel være felleseie. Den ektefellen som eier eiendelen vil da også som utgangspunkt ha rett til å beholde den, men dersom eiendelen er felleseie, skal verdien av den deles likt ved ekteskapet opphør.

Skjevdeling 

Skjevdeling er et unntak fra regelen om likedeling av felleseie, og innebærer at en ektefelle med hjemmel i ekteskapsloven § 59 første ledd gis rett til å utta felleseieverdier han eller hun hadde fra før da ekteskapet ble inngått, eller senere har fått ved arv eller gave fra andre enn ektefellen.


Skjevdelingsretten er begrunnet med at det ikke er rimelig at formue som en ektefelle bringer med seg inn i ekteskapet mv., skal likedeles mellom ektefellene, da det ikke dreier seg om formue som er resultat av ektefellenes felles innsats under ekteskapet.


Dersom skjevdeling fører til et åpenbart urimelig resultat, kan retten nekte en part å skjevdele midler som fortsatt er i behold fra før ekteskapet, fra arv eller fra gave etter ekteskapsloven § 59 annet ledd.


Videre kan man også gi en ektefelle rett til skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 tredje ledd, dersom ”sterke grunner” taler for det.

Særeie

Særeie innebærer at det ektefellen eier eller senere erverver og verdien av denne, holdes utenfor delingen. Du kan på forhånd ha avtalt såkalt særeie ved ektepakt for hele eller deler av din formue etter ekteskapsloven § 42, en giver kan bestemme særeie i medhold av ekteskapsloven § 48 eller så kan arvelater ”i testament fastsetje at også pliktdelsarv etter han skal være særeige for arvingen” etter arveloven § 31.


Når den ene ektefellen krever gjenstander og verdier holdt utenfor deling, skal gjelden også normalt holdes utenfor deling ved gjeldsavleggelsen etter ekteskapsloven § 58.

Det vil si at har man fullt særeie, så skal heller ikke den andre ektefellen være med på å dekke gjelden til særeiet. Dersom man både har midler som er særeie og midler som er felleseie, og således skal likedeles, skal gjeldsavleggelsen skje etter ekteskapsloven § 58 tredje ledd.


Selv om den andre ektefellen har særeie, er det ikke gitt at den andre ektefellen ikke har rettigheter i særeietingen. Man kan i teorien også oppnå sameie i særeiegjenstander, selv om en avtale om særeie ved ektepakt ofte vil trekke i retning av at avtalen/ordningen mellom ektefellene er eneeie for særeiegjenstanden.